Salomos Høysangen 6 NB

1. Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?

2. Min elskede er gått ned til sin hage, til de duftende blomstersengene, for å vokte sin hjord i hagene og for å sanke liljer.

3. Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene.

4. Du er vakker som Tirsa, min kjæreste, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine banner.

5. Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg! Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead.

6. Dine tenner er som en flokk sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam.

7. Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

8. Seksti dronninger er det og åtti medhustruer og jomfruer uten tall.

9. Men én er min due, min fullkomne, hun som er sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne. Unge kvinner så henne og priste henne lykkelig. Dronninger og medhustruer så henne og hyllet henne.

10. Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner?

11. Jeg gikk ned i nøttehagen for å se at det spirte i dalen, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne sto i blomst.

12. Før jeg visste av det, førte min sjel meg opp på mitt edle folks vogner.

13. Vend om! Vend om, Sjulammit! Vend om! Vend om, så vi får se deg! Hvorfor vil dere se på Sjulammit? En dans som i Mahanajim!