Salomos Høysangen 8 N78BM
1. Å, om du var min bror, om du hadde ligget ¬ved min mors bryst! Da skulle jeg kysse deg når jeg traff deg der ute, og ingen ville ringeakte meg ¬for det.
2. Så tok jeg deg med ¬til min mors hus, inn i rommet ¬der hun fødte meg. Jeg skulle skjenke deg ¬kryddervin og saft av mine granatepler.
3. Hans venstre hånd ¬er under mitt hode, og med den høyre ¬favner han meg.
Kjærligheten er sterk som døden4. Jeg bønnfaller dere, ¬Jerusalems døtre: Hvorfor vekker dere ¬kjærligheten og egger den før den selv vil?
5. Hvem er hun som kommer opp ¬fra ødemarken, støttet til sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der din mor fikk fødselsveer, der hun som fødte deg, ¬fikk rier.
6. Sett meg som segl ¬på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk ¬som døden, lidenskapen mektig ¬som dødsriket. Den flammer opp som ild, som en mektig flamme.
Hva skal vi gjøre med vår søster?7. Ingen vannflom ¬slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærlighet, ville han bare møte forakt.
8. «Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre ¬med vår søster når frierne kommer?
9. Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi sette bom for den ¬med en sederplanke.»
Jeg har min egen vingård10. Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn. Nå er jeg blitt for ham lik en som finner fred.
11. Salomo hadde en vingård i Ba’al-Hamon. Han overlot den til voktere, og hver av dem skulle gi ham tusen sekel sølv for frukten.
La meg få høre din røst!12. Jeg har min egen vingård. Salomo, ¬behold dine tusen sekel, og gi to hundre til dem ¬som vokter frukten.
13. «Du pike som holder til ¬i hagene, vennene lytter til deg. La meg få høre din røst!»
14. «Skynd deg nå, min elskede, løp som gasellen ¬og den unge hjort over høyder ¬som anger av balsam!»