Salomos Høysangen 8 NB

1. Å, om du var for meg som en bror, om du hadde diet min mors bryst! Når jeg da fant deg der ute, skulle jeg kysse deg, og ingen ville forakte meg for det.

2. Jeg skulle lede deg, jeg skulle føre deg til min mors hus. Du skulle lære meg. Jeg skulle skjenke deg den krydrede vinen, mosten av mitt granatepletre.

3. Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg.

4. Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre: Hvorfor vil dere vekke, og hvorfor vil dere egge kjærligheten, før den selv vil?

5. Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen og støtter seg på sin elskede? - Under epletreet vekket jeg deg. Der ble din mor forløst med deg, der ble hun forløst, hun som fødte deg.

6. Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme.

7. Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.

8. Vi har en liten søster, og hun har ennå ikke bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster når den tiden kommer at hun får beilere?

9. Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke.

10. Jeg var en mur, og mine bryster som tårn. Da vant jeg yndest for hans øyne og fikk fred.

11. En vingård hadde Salomo i Ba’al-Hamon. Han overga vingården til voktere. Hver skulle gi tusen sekel sølv for dens frukt.

12. Over min vingård råder jeg selv. De tusen seklene tilhører deg, Salomo, og to hundre dem som vokter hagens frukt.

13. Du som bor i hagene! Venner lytter til din røst, la meg høre den!

14. Fly, min elskede! Vær som en gasell eller en ung hjort på fjell med duftende urter!