Titusbrevet 1 NB

1. Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt,

2. i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av.

3. Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser.

4. Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!

5. Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.

6. En eldste må være ulastelig. Han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet.

7. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning.

8. Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende.

9. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot.

10. For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill.

11. Dem bør en stoppe munnen på, for de fører ulykke over hele familier, ved å lære det de ikke bør, for ussel vinnings skyld.

12. En av dem, en profet av deres eget folk, har sagt: Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere.

13. Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette for at de kan bli sunne i troen,

14. og ikke gi seg av med jødiske eventyr og bud av mennesker som har vendt seg bort fra sannheten.

15. Alt er rent for de rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene.

16. De sier at de kjenner Gud, men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og udugelige til noen som helst god gjerning.