Profeten Sakarja 11 BGO

1. Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.

2. Klag, du sypress, for sederen er falt, for de herlige trærne er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er falt.

3. Det høres en lyd av hyrder som klager. For deres herlighet er ødelagt. Det høres en lyd av brølende løver. For Jordans stolthet er ødelagt.

4. Så sier Herren min Gud: «Røkt slaktesauene.

5. De som kjøper dem, slakter dem uten å erkjenne skyld. De som selger dem, sier: ‘Lovet være Herren, for jeg er rik.’ Deres hyrder sparer dem ikke.

6. For Jeg skal ikke lenger spare dem som bor i landet», sier Herren. «Men se, Jeg skal overgi menneskene i hendene på sin neste og i hendene på deres konge. De skal herje landet, men Jeg skal ikke utfri dem fra deres hånd.»

7. Så røktet jeg slaktesauene, særlig de mest elendige i flokken. Jeg tok meg to staver. Den ene kalte jeg Godvilje, og den andre Bånd. Jeg røktet saueflokken.

8. På én måned utslettet jeg de tre hyrdene. Min sjel hadde ikke tålmodighet med dem, og deres sjel fikk også avsky for meg.

9. Da sa jeg: «Jeg vil ikke lenger røkte dere. Det som er døende, får bare dø, og det som holder på å forgå, får bare forgå. De som er igjen, får bare spise kjøttet av hverandre.»

10. Jeg tok min stav Nåde og brøt den i to, så jeg kunne bryte pakten som jeg hadde sluttet med alle folkene.

11. Slik ble den brutt på den dagen. På den måten skjønte de mest elendige i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens Ord.

12. Da sa jeg til dem: «Hvis dere synes godt om det, så gi meg lønn. Men hvis ikke, så la det være.» Så veide de opp 30 sølvstykker som min lønn.

13. Herren sa til meg: «Kast dem bort til pottemakeren, sølvstykkene som er den herlige verdien de verdsetter Meg til.» Da tok jeg de 30 sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.

14. Den andre staven min, Bånd, brøt jeg i to, så jeg kunne bryte brorskapet mellom Juda og Israel.

15. Herren sa til meg: «Neste gang skal du utstyre deg som en dåraktig hyrde.

16. For se, Jeg skal reise opp en hyrde i landet som ikke skal bry seg om dem som holder på å forgå, og som ikke ser til den unge. Han skal ikke lege det sønderbrutte og ikke fø det som ennå står. Men han skal spise kjøttet av det fete og rive klovene av dem.

17. Ve denne dårlige hyrden som forlater flokken! Et sverd skal svinges mot hans arm og mot hans høyre øye. Hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye skal bli helt blindet.»