Profeten Sakarja 11 N11BM
1. Lukk opp dørene, Libanon, så ild kan fortære dine sedertrær!
2. Klag, du sypress! For sederen er falt, de veldige trærne ødelagt. Klag, dere eiketrær i Basan! For den tette skogen er felt.
De to gjeterne og de to stavene3. Hør gjeternes klage! For deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvenes brøl! For Jordans stolthet er lagt øde.
4. Så sier Herren min Gud: «Gjet slaktesauene!»
5. Kjøperne slakter dem uten å føle skyld, selgerne sier: «Velsignet er Herren, jeg er blitt rik!» og deres egne gjetere skåner dem ikke.
6. «For jeg vil ikke lenger skåne dem som bor i landet», sier Herren. «Se, jeg overgir menneskene i hverandres hender og i hendene på kongen deres. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.»
7. Så gjette jeg slaktesauene for sauehandlerne. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg Godvilje, den andre kalte jeg Enighet, og jeg gjette sauene. –
8. Jeg utryddet de tre gjeterne på én måned. Jeg mistet tålmodigheten med sauene, de ble også trette av meg.
9. Jeg sa: «Jeg vil ikke gjete dere. De som holder på å dø, får dø. De som går til grunne, får gå til grunne. Og de som er igjen, får ete kjøttet av hverandre.»
10. Så tok jeg min stav Godvilje og knekket den. Jeg ville bryte pakten som jeg hadde sluttet med alle folkene.
11. Og den ble brutt den dagen. Da skjønte sauehandlerne som voktet på meg, at dette var Herrens ord.
12. Jeg sa til dem: «Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker.
13. Men Herren sa til meg: «Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summen jeg er verdt for dem.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, i skattkammeret.
14. Så knekket jeg den andre staven, Enighet, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15. Herren sa til meg: «Utstyr deg nå som en udugelig gjeter!
16. For se, jeg reiser opp en gjeter i landet. Han leter ikke etter de tapte, oppsøker ikke de spredte, leger ikke de skadde, fôrer ikke de friske, men spiser kjøttet av de beste dyrene og kløver til og med klovene deres.»
17. Ve min dårlige gjeter som forlater flokken! Sverd mot hans arm, mot hans høyre øye! Armen skal visne, høyre øye blindes.