Profeten Sakarja 12 N78BM

1. Et domsord. Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet fra Herren, som utspente himmelen og grunnla jorden, og skapte ånd i menneskets indre:

2. Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også Juda må være med og beleire Jerusalem.

3. Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen.

4. På den dagen, lyder ordet fra Herren, vil jeg slå alle hester med forvirring og rytterne med vanvidd. Jeg vil la mine øyne våke over Juda-ætten og slå alle folkenes hester med blindhet.

5. Da skal høvdingene i Juda si med seg selv: «Jerusalems innbyggere er sterke i sin Gud, Herren, Allhærs Gud.»

6. På den dagen vil jeg la høvdingene i Juda bli som en glopanne i en vedhaug og som en brennende fakkel mellom kornband. De skal fortære, til høyre og til venstre, alle folkene rundt omkring. Men folket i Jerusalem skal fremdeles bo trygt i Jerusalem.

7. Herren vil først redde Judas telt, så ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere får større heder enn Juda.

8. Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. De iblant dem som snubler, skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

9. Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem.

10. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.

11. På den dagen skal sørgehøytiden i Jerusalem være like stor som dødsklagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.

12. Landet skal holde klage, ætt for ætt: Davids-ætten for seg ¬og deres kvinner for seg, Natan-ætten for seg ¬og deres kvinner for seg,

13. Levi-ætten for seg ¬og deres kvinner for seg, Sjimi-ætten for seg ¬og deres kvinner for seg;

14. alle de andre ættene hver for seg og deres kvinner for seg.