Profeten Sakarja 12 NB

1. Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:

2. Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda.

3. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.

4. På den dagen, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd. Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.

5. Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud!

6. På den dagen vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre. Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem.

7. Herren skal frelse Judas telter først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

8. På den dagen skal Herren verne Jerusalems innbyggere. Den iblant dem som snubler, skal på den dagen være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

9. På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolkene som drar opp mot Jerusalem.

10. Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

11. På den dagen skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal.

12. Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg,

13. Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sjime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg,

14. likeså de andre slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.