Logo
🔍

Profeten Sakarja 2 NB

« Verdensrikene skal gå under

1. Jeg løftet mine øyne og fikk se fire horn.

2. Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hva er dette? Og han sa til meg: Dette er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.

3. Så lot Herren meg se fire smeder.

Jerusalem skal bli stor og være vernet av Herren

4. Da spurte jeg: Hva kommer disse her for? Han svarte: Hornene har spredt Juda, slik at ingen våget å løfte hodet. Og nå er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolkene som løftet horn mot Juda land for å spre folket.

5. Så løftet jeg mine øyne og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden.

6. Jeg spurte ham: Hvor skal du hen? Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å måle byen og se hvor bred og hvor lang den skal være.

7. Og se, engelen som talte med meg, kom fram, og en annen engel kom mot ham.

8. Og han sa til ham: Løp av sted og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent, fordi det bor slik en mengde mennesker og fe der.

9. Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring byen. Og jeg vil åpenbare min herlighet der.

10. Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land*, sier Herren. For jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier Herren.

11. Hør! Sion, berg deg unna, du som bor hos Babels datter!

12. For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten.

Herren vil bo hos sitt folk

13. For se, jeg løfter min hånd mot dem. De skal bli til et rov for dem som nå treller for dem. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.

14. Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren.

15. Og mange hedningefolk skal gi seg til Herren på den dagen og bli mitt folk. Jeg vil bo hos deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.

16. Herren skal ta Juda til eie som sin arvedel på den hellige jordgrunnen. Han skal enda en gang utvelge Jerusalem.

17. Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.

»