Profeten Sakarja 9 NB

1. Dette utsagnet er Herrens ord mot Hadraks land*, og i Damaskus slår det seg ned - når menneskene og alle Israels stammer vender sitt øye til Herren.

2. Ordet gjelder også Hamat*, som grenser til det, og Tyrus og Sidon, fordi de er så kloke der!

3. Tyrus bygde seg en festning, og dynget opp sølv som støv og fint gull som avfall på gatene.

4. Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

5. Asjkelon ser det og frykter, Gasa vrir seg i angst, likeså Ekron, fordi dets håp er blitt til skamme. Gasa skal miste sin konge, og i Asjkelon skal ingen bo.

6. I Asjdod skal det bo et blandingsfolk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet.

7. Jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det motbydelige offerkjøttet bort fra deres tenner. Da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda. Ekron skal være som en jebusitt**.

8. Jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går. Ingen voldsherre skal mer komme over dem. For nå ser jeg med egne øyne hvordan det er.

9. Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge* kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.

10. Og jeg vil utrydde vognene i Efra’im og hestene i Jerusalem. Alle krigsbuer skal avskaffes, og han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

11. For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

12. Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.

13. For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra’im på buen. Jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*. Jeg gjør deg lik en kjempes sverd.

14. Og Herren skal åpenbare seg over dem. Hans pil skal fare ut som lynet. Herren Herren skal blåse i hornet og fare fram i stormen fra sør.

15. Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem. De skal sluke sine fiender. De skal trå slyngesteinene* under føtter. De skal drikke og larme som av vin. De skal fylles som en skål, som alterets hjørner.

16. Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen. Han skal frelse sitt folk som en hjord. For de er som edelsteiner i en krone og stråler over hans land.

17. Hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin skal jomfruer blomstre opp.