Profeten Sefanja 2 BGO

1. Samle dere, ja kom, du skamløse folkeslag,

2. før rådslutningen blir fullbyrdet – den dagen kommer farende som agner – før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredes dag kommer over dere!

3. Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, dere som følger Hans bud. Søk rettferdighet, og ydmykhet. Kanskje dere kan bli skjult på Herrens vredesdag.

4. For Gaza skal bli forlatt og Asjkalon lagt øde. Ved høylys dag skal folket i Asjdod fordrives, og Ekron skal rykkes opp.

5. Ve dere kretere som bor ved kysten! Herrens Ord er imot dere, Kanaan, filisternes land: «Jeg skal utrydde deg, så det ikke skal bo noen der.»

6. Kysten skal bli til beitemarker med huler for gjeterne og innhegninger for småfeet.

7. Kysten skal være for resten av Judas hus. Der skal de røkte flokkene. I Asjkalons hus skal de legge seg til hvile om kvelden. For Herren deres Gud skal se til dem og føre deres bortførte fanger tilbake.

8. «Jeg har hørt spotten fra Moab og hånsord fra Ammons barn, hvordan de har spottet Mitt folk og hvordan de skrøt ved deres grense.

9. Derfor, så sant Jeg lever», sier Hærskarenes Herre, Israels Gud, «skal det sannelig gå Moab som med Sodoma, og med Ammons barn som med Gomorra. De skal dekkes med ugress og saltdammer og bli en ødemark for evig. Resten av Mitt folk skal plyndre dem, og de som blir igjen av Mitt folk, skal få dem som arv.»

10. Dette skal de få som gjengjeld for sin stolthet, fordi de hånte og skrøt mot Hærskarenes Herres folk.

11. Herren skal vise seg fryktinngytende for dem, for Han skal gjøre alle gudene på jorden til intet. De skal tilbe Ham, hver enkelt fra sitt sted, ja, fra alle folkeslagenes fjerne kyster.

12. «Dere kusjitter også, dere skal drepes av Mitt sverd.»

13. Han skal rekke ut sin hånd mot Nord, utrydde Assur og gjøre Ninive til et øde sted, like tørt som ørkenen.

14. Flokkene av buskap skal legge seg til hvile midt i henne, alle dyrene i landet. Både pelikan og pinnsvin skal holde til på hennes søylehoder. En syngende røst høres gjennom vinduet. Ødeleggelse ligger over dørterskelen, for sederverket er revet av.

15. Dette er den jublende byen, som bodde trygt og som sa i sitt hjerte: «Her er jeg, og det er ingen ved siden av meg.» Se, hvor hun er blitt lagt øde, til et sted hvor ville dyr legger seg til hvile. Hver den som går forbi, skal fnyse hånlig av henne og vifte med hånden.